Vårfølelsen

Det er noe eget med vårfølelsen. 

Den følelsen jeg får inni meg når jeg ser tørr asfalt med grus på innimellom is og snø og det eneste jeg har lyst til å gjøre er å kippe av meg vinterstøvler og tykke sokker, ta på de lette skoene som betyr vår og sommer og løpe på den lille flekken av tørr asfalt i "småsko" og kjenne at det bobler inni meg av forventning og glede. 

Den følelsen som kommer når solen varmer, vannet sildrer fra hustak og sollyset treffer bare flekker av torv og gress. 

Den er helt spesiell denne vårfølelsen og kan ikke sammenlignes med noen annen følelse i meg, for den rommer så uendelig mye - alt fra glede, håp, livslyst, takknemlighet, lengsel og forventning til en slags vemod over at enda ett år er gått. 

Jeg vil ikke si at det er mye vemod, men likevel er det litt av det også i denne tankefullheten som for meg følger med vårfølelsen - men mest av alt er den ren lykke.

Den yrende følelsen som forteller meg at kveldene blir lysere og døgnet får flere timer. 

Jeg vet jo at dét faktisk ikke skjer, men jeg tror ikke jeg er den eneste som føler at alt for ofte på vintermørke kvelder tenker; "nei, klokken er allerede 19, ingen vits i å finne på noe nå", mens på sommeren er kl 19 den perfekte tiden til å plutselig få lyst til å gå på kino, ta en tur i parken, stikke bortom noen venner eller dra på stranden for å bade. 

Nå tror jeg ikke at jeg ville dratt på stranden på kvelden midtvinters uansett hvor lyst det er, jeg gjør det jo knappest midt på sommeren, men det er ikke poenget her. Poenget er at jeg på vinteren ofte føler at det snart er tid å legge seg allerede i 19-tiden, mens på våren og sommeren så er det jo fortsatt uendelig mye igjen av dagen da.

Vårfølelsen har også en annen fantastisk egenskap - den har evnen til å få meg til å føle at jeg kan mestre alt. 

Den dytter unna høstdepresjoner og vintertristhet, jager bort tungsinn og negativitet og erstatter det med livsmot, tiltakslyst, energi og glede. 

Nå skal jeg innrømme at angsten og depresjonene mine ikke bryr seg veldig mye om årstider - de kommer når det passer dem, men med vårfølelsen og lyset den gir i kroppen, har jeg styrke til å takle dem på en helt annen måte enn om vinteren. Jeg føler rett og slett oftere at jeg kan mestre det jeg vil.

Med vårfølelse og sommervarme i kroppen lener jeg meg bakover når de negative tankene kommer og sier: "kom igjen! Stikk innom om dere må, men jeg lover at dette besøket er kortvarig."

Og det funker. 

Hvert eneste år! 

Hvis ikke dét er lykke, så vet ikke jeg.

Nyt våren!

Klem